Oppsummering av Vg2-kurset i norsk

Hvilke emner har vi jobbet med?

- Norrøn litteratur
- Middelalderen
- Renessansen
- Opplysningstiden, Barroken
- Romantikken 
- Nasjonsbygning
- Sammensatte tekster
- Filmanalyse


Hva husker jeg av dette? 

Nørrøn litteratur: Islendingesagaer, Gunnlaug Ormstunge, Eddadikt

Middelalderen: Strekker seg over  tidsperioden 500e.Kr-1500e.Kristus, Sett på som en mørk og barbarisk   periode, dominert av kirke og religion, Deles inn i tre ulike epoker, Litteraturen var i stor endring i middelalderen og det var veldig populært å skrive om riddere som var den tidens helter.

Renessansen: Ordet betyr gjenfødelse

Opplysningstiden: Strekker seg over tidsperioden 1700-1800e.kristus, Tro på menneskets evner, Kreativitet og nytenking.

Romantikken: Ingen bestemt slutt men  en regner med at den europiske romantikk ebbet ut med Goethes død, altså rundt 1830.

Nasjonsbygning: Norges nasjonsbygning, norkse verdier, musikk og maleri, Folskeviser og eventyr, Ivar Aasen, Asbjørnsen og Moe, Sagn.

Sammensatte tekster: Bilder, tekst, lyd, video.

Filmanalyse: Ulike perspektiv, kameravinkler, Effekter, virkemidler, lys.

Hva har vært den kjekkeste arbeidsmetoden? 

Jeg likte best de ulike gruppearbeida vi hadde og framføringene. Dette har vært de emnene jeg husker mest i fra og var klart kjekkest. Arbeidet med Nasjonsbygning og veggplakatene, Sammensatte tekster og 1700 tallet er gode eksempler på dette.

Hva synes jeg om det å blogge i skolesammenheng?  

Arbeidet med bloggen har vært helt ok, men kanskje litt unyttig? Synes heller vi burde jobbet mer med bloggen eller bare droppet hele greia!  

Nasjonalbygning i Norge

I Norge var det viking tid på 800-tallet og landet var da under kongedømme av Harald Hårfagre. Landet var preget av fattigdom der de kongelige bestemte alt, og bøndene måtte kjempe for mat og vann. Etter slage ved Stiklestad vant kristendommen frem og Norge ble en land med kristendommen som statsreligion. Den kristelige styringen var dominerende gjennom Middelalderen, og dette er en tid som mange ser på som mørk og en tid med lite utvikling. Svartedauden preget også Norge meget sterkt og innbyggertallet ble nesten halvvert under denne forferdelige pesten. Norge var i senere tid etter svartedauden i union med både Sverige og Danmark men fikk til slutt sin egen grunnlov den 17. mai 1814, landet var nå en egen stat. Etter unionstidene ble tidene bedre for det norske folk og det ble fort satt i gang tiltak som skulle finne hva som var typisk Norsk. Noen menn reiste land og strand for å samle inn dialekter, eventyr, sang og folkeviser for å sette dette sammen til å lage en fellesbetegnelse på hva som var Norsk.  Peter Anders Much er en norsk historiker og nasjonalbygger som er kjent for sitt arbeid med Norsk middelalderhistorie.

Den litterære delen som Norge gjennomgikk, spesielt etter unionstidene har fått stor innvirkning på hvordan den Norske kulturen er i dag og hvordan ande land ser på Norge og den norske kulturen. Den Norske kulturen har gjennom historien blitt sterkt preget av forfattere og lyrikere som har prøvd å samle de norske verdiene og gjort de om til en felles betegnelse på hva Norsk kultur er og hva som kjennetegner den. Gjennom tiden som har gått har Norge fått flere store diktere og lyrikere som har gjort et viktig arbeid for å samle norske verdier og kulturelle kjennetegn. Blant annet har vi Maurits Hansen som lagde Norges første forfatterskap og blir regnet som skaperen av den norske roman. Av tekster som Hansen skrev kan ”Luren” nevnes som en av de mest kjente. I tillegg til å skrive romaner skrev han også fagbøker og lærebøker om norsk historie. Bjørnstjerne Bjørnson er også en som har hatt stor betydning for den Norske kulturen, men Bjørnson var mer en dikter, samfunnsdebattant og folketaler. Han har påvirket en rekke store forfattere med sine bondefortellinger og sine dikt som mange nordiske komponister har tonesatt i ettertid. Norges nasjonalsang ”Ja, Vi elsker” er ett av Bjørnsons verk som er blitt tonesatt av Rikard Nordraak.

Norge har også gleden til å være hjemlandet til den svært kjente Henrik Ibsen som var dramatiker og lyriker. Han har hatt svært stor betydning både nasjonalt og internasjonalt og sees på av mange som verdens mest spilte dramatiker.

I tillegg til dramatikere og diktere var det også noen som gikk rundt på gårder i store deler av Norge for å samle inn dialekter, eventyr og folkeviser for å samle dette til det typisk norske.  For eventyr og sagn var det hovedsakelig Asbjørnsen og Moe som stod for dette arbeidet. Disse gikk rundt på norske gårder og hørte på fortellinger som folket på bygda hadde og fortelle. Etter de hadde vert innom store deler av Norge satte de seg ned og så på fortellingene de hadde samlet inn. De skrev litt om på fortellingene slik at alle kunne lese dem og at de var litt mer sammenhengene og allmenn forstående. Dette samlet de i heften og lot folk lese dem for å bli kjent med de norske eventyra. I nyere tid er det gitt ut mange ny mordere utgaver av eventyra til Asbjørnsen og Moe. Landstad og Crøger stod for innsamlingen av folkeviser.

Språk har hatt en viktig rolle i den norske historien. Dette er mye på grunn av at Norge var i union med Danmark og Sverige og bruke mye av disse språka som språk, spesielt dansk. Nordmenn ville være nordmenn; være selvstendige og ha en egen grunnlov og ett eget språk. Derfor prøvde mann og lage et norsk språk som var igjen av det grunnlaget som var. I ”kampen” om språk var det mange som kjemper for å få frem sitt synspunkt på hva som skulle skje med det norske språket. En person som skiller seg ut er Ivar Aasen. Han gikk rundt på gårdene i store deler av Norge og samlet inn og skrev ned dialekter på gårdene. Han samlet inn stoff i lange tider før han satte seg ned og lagde et felles språk som alle kunne forstå. I dag kjenner vi det best som Nynorsk. Det var mange som hadde forskjellige synspunkter på arbeidet til Ivar Aasen. Blant annet har vi Knud Knudsen som heller ønsket å fornye dansken som befolkningen allerede var vant til. Han, i liket men Aasen lagde eg norsk språk med utgangspunkt i det danske. I dag kjenner vi det mest som bokmål som er den mest brukte tale og skrivsformen i vårt samfunn.

Musikk, dans og kunst spiller alltid en viktig rolle når man skal prøve å bygge opp et samfunn. Som i alle andre land var dette også viktig i Norge. Man prøvde også her å samle noe av det som var rundt på landsbygdene til noe felles for hele landet. Musikk var noe som nordmennene satte høyt. Dette samlet folket i bygda og lagte litt liv å stemning. Etter hvert som instrumenter ble mer normalt vokste det opp en mann i Bergen som skulle forandre mye av synet på musikken, nemlig Edvard Grieg. Grieg var et naturtalent i å spille allerede som liten og ble raskt oppdaget av personer som ville gjøre han stor. Han satte virkelig sitt preg på den norske musikken og hadde stor påvirkning under nasjonalbygningen i Norge når det kommer til det kulturelle. Kunst og malerier var som musikken og dansen noe som ble mer utbredt over landet. Kunstnere ville male Norge slik det var slik at folk fra det fjerne utland skulle se hva vi hadde å tilby her oppe i nord. Theodor Kittelsen er en av mange store norske kunstnere som har satt sitt preg på norsk kunst. Kittelsen var blant annet illustratør til eventyra til Asbjørnsen og Moe. Han tegna ofte naturen som var i Norge i sammenheng med troll og andre naturmystiske vesener. Hans Fredrik Gude satte også sitt preg på den nasjonalromantiske malerkunsten med Norges kanskje mest kjente bilde bra denne tiden: ”Brudeferden i Hardanger” som er veldig kjent i Norge, men også i andre deler av verden. Gude har virkelig med seg det som folk tenker på når de tenker Norge nemmelig fjell, trær, fjorder og det norske folk i en liten robåt.

Kilder: Læreboka, Wikipedia.no, SNL.no

Opplysingstida/Klassisismen

• Klassesismen eller nyklassismen er en periode fra 1700-tallet.
• Kunst, akritektur og kunst kjennetegner perioden. 
• Klassesismen plasseres gjerne i Opplysningstiden men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.
• Sentralt for klassesismen er også troen på fornuft. 
• På 1700-tallet blomstret økonomien i mange europeiske land.
• Det var faktisk under denne paroden at det ble "inn" med teselskap der bekjente kunne diskutere politikk, kunst og litteratur. 
• De nye filosofene på denne tiden mente også at folk skulle tro på det de selv ville. 
• Regler på hvordan litteraturen som var inspirert av kunst og det ble også lagt regler på hvordan litteraturen skulle skrives. 
• Slik kom de fram til de tre enhetene i dramatisk diktning: det skulle være enhet i tid, sted og handling.
• I denne perioden oppstod det også nye prosasjangere. De viktigste var epigram, epistel, essay og romanen.
• Sentrale malere er: Nicolas Poussin
                               Antonio Canova
                              Jaques-Louis David
                              Jean-August Dominique Ingres
   
• Viktige nordmenn fra perioden: Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel

Petter Dass

Petter Dass

Dass var en bondeprest som var elsket av folket. Faren var født og oppvokst i Skottland men tok borgerskap i Bergen i 1635. Petter ble født rundt 1646 i Bergen. Han Studerte i Bergen og København. I løpet av hans levetid ble bare en av hans iser tykket. ”HErre gud fitt dyre navn” blir regnet som han mest kjente tekst. Diktningen hans var en blanding av renessansen og realisme og barokken prakt og gudsfrykt. I dagens samfunn kan tekstene fremdeles leses. Petter Dass døde i 1707.

Noen av hans verk:

- Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog

- Den nordske Dale-Viise

Dorothe Engelbretsdotter

Dorothe Engelbretsdotter

Dorothe Engelbretsdotter var født i Bergen og levde fra 1634-1716. Hun var Norges første og fremste kvinnelige dikter i barokken.  Selv var hun barn av en prest, og hele sju av ni  av hennes barn døde før hun selv døde.I motsetning til Peter Dass fikk Dorothe mange av tekstene sine trykket i sin levealder på grunn av sine salmer om anger, tårer, bot og trøst. Mange menn i København mente at Dorthe diktet så godt at de beskyldte henne for at det var mannen sine tekster.  Hun døde 82 år gammel og tildelt en diktergasje av kongen.

Noen av hennes verk:

Hennes verk: 

- Taare Offer

- Siælens Sang-Offer

- Om det evige liv 

- Gravskrift 

- Aften salme

Renessansen

• En tidsperiode som oppstod i Italia på 1305-tallet 
• Ordet renessanse betyr gjenfødelse. 
• Teknologien gjorde store framskitt i renessansen. 
• Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten, som gjorde det mye lettere for filisofi, politikk og litteratur kunne bre seg raskere. 
• Store teknologise fremskitt i renessansen. 
• Musikken hadde også en revolusjonerende fremgang i renessansen. Det ble mer normalt å spille intrumenter og det ble også mer normalt å samspille flere instrumenter for å oppnå større spilleglede og mer melodi. 
• Studering av Bibelen og vitenskap.
• Essay var en voksende sjanger. 

Illusjonen som brast

Tittel: Illusjonen som brast

Gitt ut: 2006

Forfattar: Stein Morten Lier

Sjanger: Roman, Thriller

Sidetall: 301

Illusjonen som brast er ei bok som omhandlar Noregs største og mest omhandla ran – NOKAS ranet. Boka bygger på historia rundt Nokas-ranet og korleis ransmennene organisert og brutalt rana banken og drap en politimann. Vi får også eit innblikk i politiets historie og korleis dei opplevde og handterte ranet. Illusjonen som brast er skrevet av Stein Morten Lier som er ein kjent kriminalroman forfattar i Noreg. Lier har skrevet åtte bøker, inkludert Illusjonen som brast.  

Boka tar utgangspunkt i ranet som fann sted i tellesentralen til Norsk kontaktservice (NOKAS) midt på Domkyrkje plassen i Stavanger 5.April 2004. Ranarane slår til tidleg på morgonen, presis klokka 08:19. Alarmen i banken går og politiet rykkar ut. Det første dei møter på når dei skal til å kjøre ut frå politisentralen er ein brennande lastebil som blokkar utkjøringa, men heldigvis er det mulegheiter til å bruke brannstasjonen sin utkjørsel som ligger på sidan av.

Når Politiet omsider kjem fram til Dommkyrkjeplassen blir det opna ild mellom politiet og ranarane.  Ranarane forsvinner i en bil med 57,4 millionar kroner i baggen. Ein politimann bler skoten og drepen og ein ranar vart skoten i foten. Politietterforskar Ingrid Brekker var tilfeldigvis innom jobb denne dagen, og det kom til å bli ein dag ho ikkje kjem til å gløyma.

Ingrid Brekke og Frank Jensen jobbar hardt for å få ein oppklaring i kva som skjedde og kven ranarane var. Dei var med på å finne dei skyldige og satt dei for retten.

Det er framleis mange som spekulere i om dei som er tatt for rane verkelig er dei rette og mange trur at politiet enda ikkje har klart å ta alle. Brekke og Jensen meinar dei kunne bevise at det stod ein stor organisert kriminalitet bak ranet, men dei fekk ikkje lov til å forsetta å etterforske detta fordi man mente det låg nok beviser i saken til å stille dei skyldige for retten.

Ingrid Brekke: har ein sentral rolle både i roma og i den verkelege hendinga. Ho er den første personane me møte på når me starta å les og hu var også ei av dei første som fekk sjå den brennande lastebilen som stod parkert utanfor politiets parkeringsplass. Ho spelte også ein utroleg viktig rolle når det gjeld oppklaringa av saka. Ho fann dei skyldige og satt dei ansvarlige for det dei hadde gjort.

Min meining: Dette er absolutt ei bok som er vert å få med seg! Spesielt synes eg det er kjekt å kunne lesa boka og kjenne meg igjen i plassane Lier skriver om.

Eksempelvis:

”Mannen på hjørnet av Klubbgata klasket inn magasinet, tog ladegrep og sikter på ryggen til Fredrik.”

Dette gjør at det blir mykje kjekkare å lesa får man kan sette seg mye meir inn i historia. Det som også er kult med boka er jo at det er ei ekta historie og står oss som bor i Stavanger ekstra nærme.  Eg er ikkje ein person som liker å lesa, men denne boka var ganske kjekk og spennande. Verkeleg til å anbefala! J