Nasjonalbygning i Norge

I Norge var det viking tid på 800-tallet og landet var da under kongedømme av Harald Hårfagre. Landet var preget av fattigdom der de kongelige bestemte alt, og bøndene måtte kjempe for mat og vann. Etter slage ved Stiklestad vant kristendommen frem og Norge ble en land med kristendommen som statsreligion. Den kristelige styringen var dominerende gjennom Middelalderen, og dette er en tid som mange ser på som mørk og en tid med lite utvikling. Svartedauden preget også Norge meget sterkt og innbyggertallet ble nesten halvvert under denne forferdelige pesten. Norge var i senere tid etter svartedauden i union med både Sverige og Danmark men fikk til slutt sin egen grunnlov den 17. mai 1814, landet var nå en egen stat. Etter unionstidene ble tidene bedre for det norske folk og det ble fort satt i gang tiltak som skulle finne hva som var typisk Norsk. Noen menn reiste land og strand for å samle inn dialekter, eventyr, sang og folkeviser for å sette dette sammen til å lage en fellesbetegnelse på hva som var Norsk.  Peter Anders Much er en norsk historiker og nasjonalbygger som er kjent for sitt arbeid med Norsk middelalderhistorie.

Den litterære delen som Norge gjennomgikk, spesielt etter unionstidene har fått stor innvirkning på hvordan den Norske kulturen er i dag og hvordan ande land ser på Norge og den norske kulturen. Den Norske kulturen har gjennom historien blitt sterkt preget av forfattere og lyrikere som har prøvd å samle de norske verdiene og gjort de om til en felles betegnelse på hva Norsk kultur er og hva som kjennetegner den. Gjennom tiden som har gått har Norge fått flere store diktere og lyrikere som har gjort et viktig arbeid for å samle norske verdier og kulturelle kjennetegn. Blant annet har vi Maurits Hansen som lagde Norges første forfatterskap og blir regnet som skaperen av den norske roman. Av tekster som Hansen skrev kan ”Luren” nevnes som en av de mest kjente. I tillegg til å skrive romaner skrev han også fagbøker og lærebøker om norsk historie. Bjørnstjerne Bjørnson er også en som har hatt stor betydning for den Norske kulturen, men Bjørnson var mer en dikter, samfunnsdebattant og folketaler. Han har påvirket en rekke store forfattere med sine bondefortellinger og sine dikt som mange nordiske komponister har tonesatt i ettertid. Norges nasjonalsang ”Ja, Vi elsker” er ett av Bjørnsons verk som er blitt tonesatt av Rikard Nordraak.

Norge har også gleden til å være hjemlandet til den svært kjente Henrik Ibsen som var dramatiker og lyriker. Han har hatt svært stor betydning både nasjonalt og internasjonalt og sees på av mange som verdens mest spilte dramatiker.

I tillegg til dramatikere og diktere var det også noen som gikk rundt på gårder i store deler av Norge for å samle inn dialekter, eventyr og folkeviser for å samle dette til det typisk norske.  For eventyr og sagn var det hovedsakelig Asbjørnsen og Moe som stod for dette arbeidet. Disse gikk rundt på norske gårder og hørte på fortellinger som folket på bygda hadde og fortelle. Etter de hadde vert innom store deler av Norge satte de seg ned og så på fortellingene de hadde samlet inn. De skrev litt om på fortellingene slik at alle kunne lese dem og at de var litt mer sammenhengene og allmenn forstående. Dette samlet de i heften og lot folk lese dem for å bli kjent med de norske eventyra. I nyere tid er det gitt ut mange ny mordere utgaver av eventyra til Asbjørnsen og Moe. Landstad og Crøger stod for innsamlingen av folkeviser.

Språk har hatt en viktig rolle i den norske historien. Dette er mye på grunn av at Norge var i union med Danmark og Sverige og bruke mye av disse språka som språk, spesielt dansk. Nordmenn ville være nordmenn; være selvstendige og ha en egen grunnlov og ett eget språk. Derfor prøvde mann og lage et norsk språk som var igjen av det grunnlaget som var. I ”kampen” om språk var det mange som kjemper for å få frem sitt synspunkt på hva som skulle skje med det norske språket. En person som skiller seg ut er Ivar Aasen. Han gikk rundt på gårdene i store deler av Norge og samlet inn og skrev ned dialekter på gårdene. Han samlet inn stoff i lange tider før han satte seg ned og lagde et felles språk som alle kunne forstå. I dag kjenner vi det best som Nynorsk. Det var mange som hadde forskjellige synspunkter på arbeidet til Ivar Aasen. Blant annet har vi Knud Knudsen som heller ønsket å fornye dansken som befolkningen allerede var vant til. Han, i liket men Aasen lagde eg norsk språk med utgangspunkt i det danske. I dag kjenner vi det mest som bokmål som er den mest brukte tale og skrivsformen i vårt samfunn.

Musikk, dans og kunst spiller alltid en viktig rolle når man skal prøve å bygge opp et samfunn. Som i alle andre land var dette også viktig i Norge. Man prøvde også her å samle noe av det som var rundt på landsbygdene til noe felles for hele landet. Musikk var noe som nordmennene satte høyt. Dette samlet folket i bygda og lagte litt liv å stemning. Etter hvert som instrumenter ble mer normalt vokste det opp en mann i Bergen som skulle forandre mye av synet på musikken, nemlig Edvard Grieg. Grieg var et naturtalent i å spille allerede som liten og ble raskt oppdaget av personer som ville gjøre han stor. Han satte virkelig sitt preg på den norske musikken og hadde stor påvirkning under nasjonalbygningen i Norge når det kommer til det kulturelle. Kunst og malerier var som musikken og dansen noe som ble mer utbredt over landet. Kunstnere ville male Norge slik det var slik at folk fra det fjerne utland skulle se hva vi hadde å tilby her oppe i nord. Theodor Kittelsen er en av mange store norske kunstnere som har satt sitt preg på norsk kunst. Kittelsen var blant annet illustratør til eventyra til Asbjørnsen og Moe. Han tegna ofte naturen som var i Norge i sammenheng med troll og andre naturmystiske vesener. Hans Fredrik Gude satte også sitt preg på den nasjonalromantiske malerkunsten med Norges kanskje mest kjente bilde bra denne tiden: ”Brudeferden i Hardanger” som er veldig kjent i Norge, men også i andre deler av verden. Gude har virkelig med seg det som folk tenker på når de tenker Norge nemmelig fjell, trær, fjorder og det norske folk i en liten robåt.

Kilder: Læreboka, Wikipedia.no, SNL.no